Siden TV kom inn i de tusen hjem for vel 60 år siden, har vi som ledere og markedsførere forholdt oss til de samme mediekanaler for å få budskapet ut til potensielle kunder. TV, radio, aviser, magasiner, plakater og brosjyrer har vært de rådende mediene, men for 15 år siden kom en ny kanal på banen. Internett. Modningsprosessen som har ledet til det vi omtaler som web 2.0, har åpnet en rekke nye muligheter.
Apropos modning: internett er for tenåring å regne, og hvem vet hva internett vil bli når den blir stor?
The machine is Us/ing us
Endringen er uansett allerede voldsom.
Informasjon og innhold er digitalisert og forbrukeren forventer å kunne få den informasjonen de vil ha, i de kanalene de foretrekker og når de vil ha den. Forbrukerne er i øvrig ikke interessert i å få våre budskap tredd ned over hodet. Ifølge Socialnomics er bare 14 prosent mottakelig for budskap hvor vi som markedsførere er avsendere. I følge den samme kilden stoler 78 prosent av de spurte derimot på ukjente forbrukere.
Dersom vi vil henvende oss til den største av disse kundegruppene, de 78 prosent av forbrukerne som ikke stoler på oss, må vi tenke nytt.
Denne filmen illustrerer på en glimrende måte medieutviklingen, med destinasjon web 2.0.
Utfordringen for foretak som vil kjempe om den store kundegruppen blir ikke det å finne nye måter å kommunisere budskapet på. Derimot blir utfordringen å finne nye måter å engasjere denne gruppen av mennesker til å videreformidle våre budskap for oss, med hverandre og med oss.
Vil du ha en andel av disse kundenes forbruk, må du fasilitere arenaer for dialog mellom menneskene. Du må bidra med relevante elementer som kan skape engasjement hos kunder og ambassadører, og som igjen skaper nye ambassadører og nye kunder.
Back to basic
Det handler mer enn noen gang om kjernevirksomhet: Å levere gode produkter og opplevelser med produktene. Det handler om å lytte til forbrukerne, riktignok også i nye kanaler, og anerkjenne dem for det de er; nemlig grunnen til at vi har en jobb.
Vi må la våre fornøyde kunder bekrefte våre budskap ovenfor potensielle kunder, og våre misfornøyde kunder skal være vår beste kvalitetskontroll. La deres erfaringer lede vei til utvikling og innovasjon.
World of mouth
Folk bruker for første gang mer tid på sosiale medier på internett enn på porno.
Dersom Facebook var et land, ville det vært verdens tredje største land målt i innbyggere! Det lastes opp mer enn 5000 bilder i minuttet på www.flickr.com. YouTube er verdens nest mest brukte søkemotor. På Twitter kommuniserer kundene sine erfaringer med dine produkter der og da, og andre forteller det videre. Det finnes over 200 millioner blogger på verdensbasis, og 34 prosent av disse omtaler produkter og merker. 75 prosent av bedriftene i USA bruker Linkedin.com i rekrutteringsprosessen. Det er i sannhet en ny verden for alle, også for markedsføringsfolket
(alle tall hentet fra Social Media Revolution, av Socialnomics09, se film under)
Har du ikke sett den oppdaterte versjonen av “Social Media Revolution” bør du gjøre det!
Risky business 
Likevel finner vi gang på gang at ledere og markedsførere ukritisk skufler markedsmidlene inn i aktiviteter i tradisjonelle kanaler. Budsjettene går hos de aller fleste stort sett inn i kampen om de siste 14 % – de som fremdeles har tillit til markedsførerne. Vi trykker våre plakater, henger dem opp og håper de skal feste seg i bevisstheten.
Vi håper at nettopp disse 14 prosentene ser på TV akkurat når vår reklamefilm sendes, og at de blir fanget av budskapet. Vi er villig til å betale for alle avisens lesere, selv om max 14 prosent av de som leser på er i målgruppen for å handle på bakgrunn av vårt budskap.
Cracking numbers
La meg forenkle litt for å forklare poenget og leke litt med tallene til for eksempel en tabloidavis: Hvor en helsides annonse på en attraktiv ukedag koster i underkant av 300 000 kroner. Hva er det så man betaler for?
* Mediet gir ikke rom for dialog med eller mellom kunder. Kun fra tilbyder til forbruker. Det vil si kun 14 prosent av leserne er påvirkelige for tradisjonelle annonser.
* Hvilken andel av lesere er i markedet for ditt produkt? Et kvinneprodukt er for eksempel bare interessant for omtrent 50 prosent av publikummet. Vi er nede i sju prosent potensielle kunder. (Og er ditt produkt virkelig interessant for alle kvinner, eller bare enkelte aldersgrupper? Trekk ytterligere ifra …)
* Av de sju prosentene – hvor mange rakk å lese hele avisen den dagen? Og hvor mange av dem festet seg ved annonsen i den grad at den vil utløse en aktivitet i form av handel? Prosentene (promille?) begynner å bli veldig små, men du betaler for hele opplaget, 100 prosent av leserne, denne dagen og kun denne.
 Holmenkollen SkiJump
Jump the Holmenkollen ski jump! Try the game from Visit Norway & VisitOSLO here! Anm: Spilt ca 185 000 000 ganger hittil, over 3,5 år. Kostnad tilsvarer en helside i en stor tabloid avis en god dag. Og vi er flere som deler regningen |
Will it blend?
Mitt mål er ikke å fraråde all bruk av tradisjonelle medier. Men vær kritisk til hvordan de brukes, og bruk originale aktiviteter/annonser som trigger til aktivitet i de sosiale mediene.
Tenk Flipperspillmarkedsføring, hvor aktiviteter offline og online spiller hverandre opp. Her lever aktivitetene lenge i de medier og hos de menneskene som er interesserte. For først når forbrukerne blir bærere av ditt budskap, er du med på å kjempe om de attraktive 78 prosentene. I digitale medier bør ingen aktivitet vare bare i en dag, til et gitt tidspunkt.
Jeg møter ofte kritiske spørsmål vedrørende VisitOSLOs ”risikable” satsinger i digitale og sosiale medier, som for eksempel “From Pole to Pole in Oslo”, i dette tilfellet med ledergruppen i VisitOSLO som filmstjerner, eller tidsforbruk på Twitter og Facebook. Men jeg kan ikke la være å tenke: Det mest risikable vi som markedsfolk gjør; er å pumpe midler inn i tradisjonelle aktiviteter, i tradisjonelle kanaler, slik ”vi alltid har gjort”, uten å sanse endringen i kundenes atferd.
De er ganske sikkert uvitende om det, men det er folkene bak disse aktivitetene som er de mest risikovillige aktørene i markedsføringsfaget nå til dags.
