Stemmer dette, eller har vi her en klassisk ”høna eller egget” situasjon? Kan det tenkes at dersom vi investerte i de beste hodene, ville lønnsomheten øke i våre reiselivsbedrifter?
Gjennom mine vel 16 år i reiselivsbransjen, har jeg gang på gang møtt på ”Beklager (jenta mi), men vi er en lavtlønnsbransje”, som om det var et ufravikelig faktum, hugget i stein. Få (men heldigvis noen) har sett det som en mulighet å gjøre noe med dette. Vi i reiselivet har oftest valgt å dekke oss bak at “slik er det bare”. Men er det reelle kostnadsbesparelser?
Eller er det litt som å pisse i buksa på en kald vintersdag?
Lav lønn, lav kompetanse, høye kostnader?
Min påstand er at denne holdningen har vært, og er, ris til egen bak. Sjefene har gått i den fellen sjefer ofte går i; de sparer seg til fant. Lav lønn gir trolig lavere rekruttering av de mest lovende talentene til nettopp vår bransje, og lekkasjen av dyktige reiselivskolleger til andre bedre betalende bransjer er stor.
Når våre folk har utviklet sin kompetanse i våre bedrifter, er det andre bransjer som får høste fruktene av denne kompetansen. Vi står tomhendte igjen og må se etter nye talenter som må bygges opp for å nå tilsvarende kunnskap.
Prinsippfaste ledere og gjennomtrekk
Vi omtaler alltid fenomenet som gjennomtrekk, og på samme måte som lønnsnivået er også gjennomtrekk ansett for å være et uunngåelig fenomen i vår bransje. Reiselivsmedarbeidere arbeider som oftest korte perioder hos den enkelte arbeidsgiver, derfor vil rekruttering alltid være ressurskrevende; utlysninger, intervjuer og opplæring krever både penger og timer.
Selv vet jeg om flere dyktige mennesker som har forsvunnet fra bransjen på grunn av lav lønn (og lav anseelse), og samtidig har jeg sett at kostnadene arbeidsgiver har hatt ved nyansettelser har overgått lønnskravene (ofte betydelig dyrere med en rekrutteringsprosess enn en lønnsforhøyelse).
Penger spart, er penger tjent. Eller?
“Bonusen” ved å være prinsippfast (vi er jo lavtlønnsnæring, må vite) og kjip i lønnsamtalene kan på den ene siden være å gi bedriften større utgifter og merarbeid, og på den andre side å frarøve bedriften flinke folk.
Det er etter mitt skjønn sannsynlig at dette påvirker bransjens lønnsomhet på flere måter utenom det overnevnte åpenbare. Er det ikke også slik at flinke og kompetente medarbeidere, i alle posisjoner, har større mulighet enn andre til å skape positive resultater for bedriftene?
Kan det til og med tenkes at gode betingelser vil tiltrekke de beste talentene innen ledelse, forretningsutvikling, teknologi og digital markedsføring og dermed skaffe bransjen fordeler? Fordeler som ville skape positive utslag på bunnlinjen? I de fleste andre næringer strekker man seg langt for å få tak i, og for å beholde, de flinkeste folkene. Er det tilfeldig at det er de samme næringene som har bedre lønnsomhetsmarginer, som har råd til denne kompetansen?
Hvor lenge har reiselivsnæringene råd til å avstå fra denne kompetansen? Når skal vi forstå at lønnsomheten i vår bransje henger sammen med hvordan bedriftene våre ledes, kompetansen disse lederne rekrutterer inn i bedriftene, og ledernes evne til å videreutvikle og beholde talentene?
Det er mulig en forenkling å påstå at den lave lønnsomhet først og fremst er et ledelsesproblem, men dersom det er hold i resonnementet, er det i alle fall en viktig del av helhetsbildet.
Lederne i vår bransje samles i Trysil på NHO Reiselivs Landsmøte 29-30.april, har blant annet teknologi, rekruttering og medarbeiderutvikling på agendaen. Jeg antar det er et resultat av en erkjennelse av at vi er en kunnskapskrevende bransje. De bør huske at få, om noen, kan leve godt på knapper og glansbilder.
There’s no such thing as a free lunch.
Veldig mange gode tanker her Katrine. Det kan også tenkes at mangel på kommersiell tankegang er med på lav lønnsomhet. 1 + 1 = 2 ja så dumt kan det virke av og til.
For oss som leverandør til denne bransjen er både lav lønnsomhet og lav kompetanse en stor utfordring.
Det er veldig vanskelig å tjene penger på en bransje som har lav lønnsomhet. I tilegg byr det på langt større problemer å kommunisere med ledere og ansatte med lav kompetanse enn det er å kommunisere med de som har høy kompetanse. Folk med lav kompetanse tar ofte sine avgjørelser basert på sviktende grunnlag og det er i seg selv et hinder for oss som leverandør.
Gratulerer med en fin blogg Katrine. Du fortjener lønnsforhøyelse
Takk for kommentar og kompliment på bloggen, Michael!
Mangel på kommersiell forståelse og teft er blant de mange veldig attraktive egenskaper vi som bedrifter og bransje kan tilegne oss, dersom vi er villige til å legge litt ekstra på bordet. Det gjør vi dog kun unntaksvis. Men er ikke dette nettopp den type kompetanse som kan bidra til å øke lønnsomheten?
Problemet er, slik jeg ser det, at vi er alt for lite offensive i kampen om de klokeste hodene. Vi baserer oss på ildsjeler, men vi klarer ikke leve på dem alene.
Jeg forstår godt din frustrasjon som leverandør til vår bransje. Jeg tipper den ligner veldig på min – og handler stort sett om de samme tingene.
Og ja – enig med deg i at jeg fortjener lønnsforhøyelse! Hehe
Dine poeng er veldig riktige Katrine,
Det var som Richard Branson sa på Gulltaggen 2010; “alle som jobber med markedsføring og presse skal være de best betalte”. Toppledere i vår næring har dessverre ikke forstått dette og det gir oss store fremtidge utfordringer i å rekruttere til vår bransje.
La oss ta et løft sammen og starte kampanjen, “høyere lønn til reiselivsnæringen” slik at vi sikrer den fremtidige arbeidskraften og kunnskapen som vi behøver i vår næring.
Kompetansen innad i bedriftene må ivaretas og utvikles og det krever penger i medarbeiderutvikling. I tillegg må hele bransjen få et lønnsløft, slik at de som jobber i næringen faktisk kan unne seg “roastbeef på matpakka til lunsj” en gang i uka.
La oss slippe å bruke sitatet til Thorbjørn Jagland ” Lønna er som mensen. Den kommer en gang i måneden og rekker bare en uke”.
Ære være alle i næringen, for den kjempe innsats de gjør hver eneste dag. Hadde det vært opp til meg, så ville jeg overgått Bransons uttalelser og gitt alle som jobber innenfor reiselivet, økt kompetanse- og lønnsløft som gir mening og viser at den ansattes arbeidsinnsats og egenskaper settes pris på.
Katrine, tusen takk for at du løfter opp saken!
Hei Jørn Tore!
Takk for kommentar og engasjement – jeg synes både du og jeg fortjener mer lønn
Men, jeg kjenner for å understreke mitt hovedpoeng i dette blogginnlegget, og det er ikke et innspill til årets lønnsoppgjør. Selv om jeg mener lønnshopp kan bidra til å gjøre vår bransje mer konkurransedyktig i alle ledd.
Mitt hovedpoeng er å få ledere i norske reiselivsbedrifter, og deres styre, til å se høy kompetanse som et strategisk virkemiddel for å øke lønsomheten i de respektive bedriftene.
Det er ikke de gode forretningsmessige avtalene som sikrer lønnsomhet. Det er menneskene som identifiserer muligheten, de som har ressurser til å skape den, og de som forhandler frem avtalene og initierer mulighetene som er viktige. Og disse folkene koster altså muligens litt mer enn andre.
Strategisk er vi vant til å investere for å øke avkastningen. En sentral tomt til et hotell eller en restaurant kan koste mer enn usentral beliggenhet, men bidra til et produkt som kan selges til en høyere pris.
Noen mennesker fungerer som tomter med havutsikt! La oss tiltrekke oss, utvikle og beholde de folkene som kan øke marginene i vår bransje!
For noen befriende vurderinger og visjoner du kartrine:-)
Håper dette “gir ekko i skogen”!
Takk for kompliment! Jeg har alltid trodd at dersom man jobber hardt, taktisk og strategisk, så er intent umulig – selv ikke de mest hårete av våre mål. Foreløpig har jeg heller ikke erfart det annerledes
Husk: Ekko skaper seg ikke selv – noen må rope høyt, og noen må gi gjenklang og “si det videre”. Viktig å stå sammen og gi de gode historier og erfaringer en forsterket stemme! Jeg roper litt her i bloggen min – flott at du er med og styrker budskapet!
Ja, Katrine, noen må rope for å få ekko. Dessverre er det slik at det er de samme som roper alltid – og det får til tider uheldige resultater – synd at alle vil “hyle i kor”.